Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for 5. februar 2007

Generell Patologi

Undervisningsbolk 1

 

Generell patologi

 

  1. Forklar hva som menes med celledifferensiering. Nevn et eksempel.

 

Celledifferensiering er en prosess der cellene utvikler spesialiserte funksjoner som ikke opphavscellen har. Det er genene i cellen som styrer differensieringsprosessen og ved å slå på inaktive gener dannes det proteiner som gir cellene nye egenskaper. Eksempel er primitive epitelceller i luftveiene som differensieres til å bli spesialiserte celler med flimmerhår eller celler som produserer slim. Alle celler i kroppen inneholder de samme genene. Unntaket er kjønnscellene.

 

2.   Forklar kort begrepene labile celler, stabile celler og permanente celler. Nevn eksempler på vev hvor det finnes labile celler, stabile celler og permanente celler.

                                                                                                           

I noen vev er det en kontinuerlig avgang av celler grunnet celledød samtidig som nye celler dannes ved celledeling. Dette kalles celleomsetning og slike vev sies å ha en kontinuerlig celleomsetning. Celleomsetning skjer i forskjellig grad i forskjellige organer.

 

Labile celler: Celler som omsettes kontinuerlig gjennom livet. Når nye celler dannes, går samtidig en del celler til grunne ved programmert celledød (apoptose).

 

Eksempler på vev med labile celler: Beinmarg, hud og slimhinner.

 

Stabile celler: Celler som finnes i vev der det ikke er kontinuerlig celleomsetning, men der det dannes celler til erstatning for celler som går tapt grunnet skade eller sykdom.

 

Eksempler på vev med stabile celler: Leverceller og celler i kjertler og bindevev.

 

Permanente celler: Dette er celler som har ingen eller ubetydelig evne til celledeling.

 

Eksempler på vev med permanente celler: Nerveceller, hjertemuskelceller og skjelettmuskelceller.

 

 

3.   Forklar kort begrepene hypertrofi, hyperplasi, atrofi, metaplasi og dysplasi 

Hypertrofi: Vekst av vev eller organ ved at størrelsen på hver enkelt celle øker.

 

Hyperplasi: Vekst av vev eller organ ved at antall celler øker.

 

Atrofi: Redusert størrelse av et organ eller en celle. Atrofi av et organ kan skyldes redusert antall celler og/eller redusert størrelse av celler.

 

Metaplasi: Omdanning av vev ved at cellene erstattes med en annen type celler. Oftest grunnet ytre påvirkning.

 

Dyplasi: Mulig forstadium til cancer. Celleomsetningen er økt og cellens modning er hemmet.

4.   Nevn mulige årsaker til celleskade. 

Hypoksi (oksygenmangel) grunnet ischemi (manglende/nedsatt blodtilførsel), nedsatt gassutveksling i lungene eller anemi.

 

Infeksjon grunnet bakterier, virus, sopp eller parasitter.

 

Fysiske faktorer grunnet mekanisk traume, varme/kulde eller stråling.

 

Kjemiske faktorer grunnet etsing, endringer eller påvirkning av ionekanaler.

 

Immunsykdommer 

Genforandringer 

Faktorer som påvirker effekten av skadelig påvirkning på cellene er hvilken skadetype det er, skadens omfang, varighet og intensitet, vevstypen som utsettes for skade og vevets evne til gjendanning. 

Celleskade kan medføre endringer i cellenes form eller utseende (morfologiske forandringer). Disse endringene kan ha forskjellige karakter. *Hydrop celleforandring: økt væskeinnhold i cellla. Reversibel forandring.*Fettforandring (steatose): Opphopning av fett i cella. Reversibel ved lett/moderat skade. Irreversibel ved stor skade. 

Nekrose: Celledød/vevsdød i levende organisme. Resultat av irreversibel celleskade. Bestanddelen i cytoplasma ødelegges. Nekrosen medfører vanligvis en akutt betennelsesreaksjon. 

5.   Forklar forløpet ved bindevevsreprasjon etter en vevsskade. 

 

 

 

 

Read Full Post »

Etter at Avil  i sin blogg i går lurte på dette med å gå på do samtidig som man prater i telefonen, så begynte jeg å tenke på nesepilling. Alle vet jo at man av og til må inn der for å få ut en ting eller to. Helst gjør man jo dette når man tror seg usett. Sånn som for eksempel menn i bil. Eller når man sitter alene i stuen. Eller når man er sikker på at det ikke finnes en mann/kvinne i mils omkrets. Så står du der og piller deg diskret i nesen (evt. du graver skikkelig). Akkurat i det du har fått tak i fangsten din så finner du plutselig ut at du slettes ikke er alene. Enten var det faktisk noen på den andre siden av vegen, eller du blir plutselig veldig klar over at det faktisk er et overvåkningskamera som har deg rett i linsa. Hva gjør man da? Det må jo være forferdelig pinlig. Spesielt om fingeren faktisk bærer preg av hva den akkurat har gjort.

Med tanke på ting man ikke gjør i påsyn av andre. Det verste må være de programmene der man blir filmet i skjul. Du kan banne ræva på at jeg enten hadde pillet eller prompet akkurat da de filmet. Så kjære familie; aldri, aldri meld meg på et sånt konsept.

Read Full Post »