Tro om det blir sånn. Akkurat sånn. Jeg dukker opp i bloggen min ca. hvert annet år. Undrende på hvorfor jeg ikke lenger blogger og undrende på hva i all verden jeg skal blogge om. Alle blogger jo nå for tiden. Noen blogger fryktelig dårlig. Så dårlig at jeg kjenner jeg blir flau av å lese. Andre skriver blogger som er så gode at man nesten pisser i buksa med tanke på at man selv har et ønske omå skrive blogg. Noen har temaer, og det er jo fint på en måte. Andre er bare fryktelig opptatt av hva som rører seg i samfunnet og andre ser ikke lengre enn til sin egen lille, rosa boble. Og hvor står da jeg? Jeg har ikke lyst til å blogge om hverdagen min. Den er faktisk ytterst uinteressant for allmenheten. Ikke er jeg så samfunnsengasjert at jeg på noen som helst måte kan klare å komme med noe veldig fornuftig. Ikke har jeg noe tema jeg kan blogge om. Vel, ja. Det var det her med hvert annet år, da..
Jeg rydder i blogglisten min og luker ut alle som ikke er aktive, og jammen meg var du ikke blitt aktiv igjen. Test bestått. Skriv mer.
Ja, skriv mer. Reiste du til Zambia?
Eg bloggar att: https://egoeri.wordpress.com/2018/01/08/first-blog-post/