B for Bravo

*stolt*

Read Full Post »

Æ kan stå på slalåm, eller?

Søndag: Muppyfamilien er på fjellet. Mor får med seg bruddstykker av en samtale om «damenes aften», instruktører, gratis, osv. Jeg er selvsagt alt for høflig til å spørre noen om hva dette er for noe, men det virker jo som om det er årets «big happening». Heldigvis for meg, så kommer en av «skigutta» bort til meg og spør om jeg ikke vil være med på onsdag. De prøver å samle så mange damer som mulig for en helaften i skibakken. Guttene stiller med scooter for å hente utstyret vårt. For oss som aldri har prøvd slalåm eller telemark før, så er det instruktører, og alt dette gratis!

Jeg har selvsagt alltid gått med en drøm om å suse nedover bakkene. Det ser så befriende ut. Jeg liker befriende.
Til tross for at kontoen er mer skrapet enn hva godt er, så klarer jeg å overtale mannen til at jeg må ha utstyr. Han er ikke vanskelig å overtale, og i hvert fall ikke da det viser seg at det er halv pris på ski, binding og sko. Jeg havner selvsagt opp med en av de dyreste pakkene. Skiene var jo så fine, må vite. Det er temmelig ambisiøst å kjøpe utstyr før man har prøvd seg, jeg innser det.

Tirsdagskvelden er det som om noen hopper trampoline i magen min. Jeg grugleder meg noe så utrolig. Jeg er som en unge. Mannen må bare tåle å høre om hvor forferdelig mye jeg gleder meg til å stå på slalåm. Ja, for han tror vel at jeg kommer til å like det, sant? Åh, men om ikke, da? Da var det jo forferdelig dumt med de nye skiene.
Mannen min bare smiler. Han vet at jeg bare babler, og han er sikker på at jeg kommer til å elske det.

Onsdag, mannen drar på kurs før jeg har stått opp. Nå er det sytten dager til neste gang vi sees igjen.
Vetla og jeg våkner. Vi ser litt på barne-tv, kler på oss og kjører til barnehage. Jeg drar hjem og åpner min kjære maskin. Jeg finner frem skolebøkene, og notater. Jeg er motivert som bare det. Krible, krible.
Og så blir jeg sittende. Sittende. Sittende.
Skjermen er tom, hodet er tomt. Det er bare urokråka i magen som er i live. Krible, krible.

Endelig kan jeg dra for å hente skiene mine. Jeg går selvsagt rolig og fattet inn i butikken. Det tar seg liksom best ut på den måten. Jeg er likevel ikke helt sikker på om at jeg klarer å skjule skuffelsen, da det viser seg at de ikke har rukket å montere bindingen enda. I hvert fall blir jeg lovet at skiene snart skal være ferdige. Jeg kan bare ta meg en liten handlerunde imens jeg venter. Litt under en time senere tripper jeg stolt og fornøyd ut av butikken med mitt nye utstyr. Jeg skal kjøre slalåm, jeg. Ha!

Mormor kommer for å passe Vetla, slik at mor kan dra i skitrekket og realisere enda en av sine drømmer, og ikke minst seg selv.

Skiene blir lagt forsiktig ned i kassen bak scooteren. Vi er så forventningsfulle der vi trakker oss opp mot trekket. Vi ler masse. Litt sånn nervøs latter, til tider nesten hysterisk. Vi er 48 damer på vei til å erobre trekket! Vi er 48 fantastiske damer på vei til å erobre verden!

Åh, for en kveld det blir. For en fantastisk, utrolig følelse det er å svinge nedover bakkene. Man føler seg fri. Alt man tenker på er neste sving. Svisj, svosj. Noen fall hører med. Litt latter. Kramper. Jeg kjører tur etter tur. Jeg vil ikke gi meg. Det er så utrolig deilig å kjenne at jeg ikke er redd for farten. At jeg fortsatt er en smågal guttejente. Til slutt er vi to damer igjen. Vi gir oss ikke før instruktøren omtrent kaster oss ut av trekket. Vi vil mer! Mer! Begge får vi skryt for fremgangen vi har vist i løpet av kvelden. Jeg sluker det til meg. Jeg vil ha mer! Mer!

Så er kvelden over, men ikke gleden. Enda bobler det inni meg. Små blaff av kriblinger. Akkurat sånn som når man er forelsket. Kanskje jeg er forelsket? Skiene mine fikk i hvert fall ikke lov til å stå ute i natt.

Så får vi se om jeg våger meg over i det store trekket neste gang. Barnetrekket kan jo bli litt kjedelig i lengden.

Read Full Post »

Beskyttet: Piknik

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Read Full Post »

Mammaglede

Hun er så fin når hun tripper bortover gaten. Det er som om hun eier hele verden. Verden er til for henne, og kun henne.
Hun er så deilig når hun har ansiktet og hendene full av rester av den fortærte iskremen. Når hun bryter ut i verdens mest lykkelige smil. Fordi hun er lykkelig, og kun det.
Hun er så god når hun forteller meg om alt hun elsker, og hun gjør meg så lykkelig når hun sier at hun elsker meg. Hun er så fantastisk de dagene jeg kommer sent hjem fra skolen, og hun springer meg i møte med åpne armer, og klemmer meg slik at jeg ikke kan holde balansen, og vi begge ramler rundt på gulvet og ler.
Hun gjør meg så stolt når hun viser hvor bestemt hun er. Når jeg virkelig må forhandle meg frem til en løsning vi begge kan være fornøyd med.
Hun er ubeskrivelig når hun ligger i sengen sin om kveldene og synger sanger som jeg ikke kan, rett og slett fordi hun dikter de opp der og da. Hun er enda søtere når hun krever at jeg skal synge de etterpå, og blir oppgitt når jeg ikke klarer det.

Jeg er så heldig. Så utrolig heldig.

Read Full Post »

Test

Read Full Post »

Jeg har en drøm

Hvem har vel ikke en drøm på den ene eller andre måten? Jeg har mange. Så mange at det er umulig å sørge for at alle skal gå i oppfyllelse. Først og fremst drømmer jeg om at jeg skal bli ferdig med utdanningen min på tre år. Det vil med andre ord si at jeg drømmer om at jeg om cirka 2 år og litt mer, kan kalle meg sykepleier. Det burde jo være en ok drøm å oppfylle, ikke sant? Ja, da sier vi det.

Jeg drømmer også om at hverdagen min skal bli litt enklere. Dette ser også ut til å gå i oppfyllelse, da jeg endelig har fått mannen til å innse at vi nok må flytte på oss til høsten. Dette for at mine to praksisperioder skal bli mindre slitsomme for Vetla og meg. Vi flytter bare for ett år, så huset her hjemme skal liksom være helgehytten vår. Denne drømmen er det banken som kan oppfylle for meg. Banken og muligheten for å få tak i en ok leilighet.

For det tredje; jeg drømmer om Afrika. Jeg drømmer veldig, veldig mye om Afrika. Jeg drømmer om å ta med meg mann og barn til Afrika, slik at jeg kan ha en praksisperiode der. Vi snakker om det, men vi er begge skeptisk til å ta med oss et barn som da vil være rundt 5 år, til et såpass fremmed land. Vi tror det skal være mulig å oppfylle andre kriterier, sånn som barnepass, men her føler jeg at vi må i tenkeboksen litt til.

Jeg har ikke lyst til å være sykpleier, jeg vil videre, jeg vil mer. Dette er altså enda en av mine drømmer. Mer utdanning. Jeg drømmer om en mastergrad. Noe sier meg at jeg skal la denne drømmen få slappe litt av, for jeg tenker kanskje at jeg skal plassere et barn til inni her en plass. Jeg er bare ikke helt sikker enda.

Og så har vi fellesdrømmen. Drømmen om at vi skal bo to til tre år i utlandet. Mannen har mulighet for å jobbe ute, og det håper jeg at jeg også har mulighet til ved fullført utdanning. Enn så lenge, denne drømmen er også litt på is.

Jeg drømmer om at Vetla skal få en trygg og god oppvekst. Det er her jeg må i tenkeboksen. Hva er best for henne? Om jeg faktisk gjennomfører drømmene mine, så innebærer dette at hun i løpet av kort tid må forholde seg til veldig mange nye forhold. Jeg er usikker på om det er riktig.

Og så helt til sist: Jeg har bittert erfart at det å planlegge kan være smertefullt når man innser at planen ikke går i oppfyllelse. Jeg planlegger ikke lenger. Jeg drømmer. Det er bedre slik.

Read Full Post »

Beskyttet: Søndag, sol og kvikklunsj

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Read Full Post »

Hurra, hurra!

Jeg har mange utfordringer liggende i form av tagger. Jeg velger å la de ligge litt til, for nå er det lenge siden jeg faktisk har lagt inn noe på bloggen. Denne uken har Vetla blitt enda ett år eldre, og det har sannelig min mor også. Aldersforskjellen er 47 år, så sistnevnte har rund dag, i dag, faktisk. I dag har hun blitt «kidnappet» av sine venninner. Med seg på turen fikk hun en korg med alt som hører til en feststemt helg på hotell. Damene skal dulle og stelle med henne, ja de skal rett og slett kose seg masse. Åh, som jeg unner min mor denne helgen.
Hun ringte i sted, og jeg formelig hørte at hun strålte. Hun hadde fått en lekker suite, og hotellet har gjort ekstra stas på henne. I morgen skal hun til SPA.
I tillegg til at noen unggutter, som faktisk var yngre enn meg, hadde fortalt at hun da slettes ikke kunne være en dag over 37 år. Ah, vidunderlig, og det er sant.

Kjære, kjære mammaen min. Denne helgen unner jeg deg av hele mitt hjerte. Jeg er så utrolig glad i deg.

Read Full Post »

Meme – hvor sær er du?

Egoisten har tagget meg. Han vil gjerne vite hva mine særegenheter er. Vel, her er det nok å ta av. Utfordringer lyder sånn:

Skriv ned seks underlige/ sære/ eiendommelige ting om deg selv. Deretter sender du utfordringen videre til andre bloggere.

Den første er vel egentlig litt pinlig å innrømme, men jeg gjør det likevel: Jeg må sove med varmeflaske. Det skal være temmelig varmt i luften før jeg klarer meg uten.

Spiser jeg skiver med jordbærsyltetøy, så pirker jeg først bort jordbærene. Deretter topper jeg herligheten med majones.
Hjemme spiste vi alltid pannekaker med blåbærsyltetøy og ketchup. Det var også et must å ha poteter til.

Jeg liker ikke å gå på do hos andre.

Latteren min er temmelig særegen. Jeg ler ofte og mye og kanskje litt høyt?

Jeg gråter ikke i begravelser, men jeg har problemer med å holde tårene tilbake under jobbintervju.

Jeg har en egen evne til å headbange samme hvilken musikk jeg hører på. Dette gjør at jeg ofte har en forferdelig hodepine dagen derpå.

Jeg utfordrer: Mim, Linda og Impelimp

Read Full Post »

Blånd, blåndere, blåndest

Foreleser: Er det greit å behandle homofile?

Jeg: Nei! Det var greit før, men ikke nå lenger.

Foreleser: Så du vil ikke behandle homofile?

Jeg: Nei, vi er da virkelig kommet lenger enn det her i verden.

Resten av klassen ler og ler. Det er da jeg innser at jeg tydeligvis har tolket spørsmålet litt feil. Og så må jeg le litt jeg også.

Til orientering: Jeg vil selvsagt at man skal behandle homofile. Jeg er derimot i mot behandling av homofili.

Read Full Post »