Vi har lenge snakket om å skaffe dyr til Vetla. Hun er gammel nok til å lære seg ansvaret ved å ha dyr nå, men selvsagt er det jo vi voksne som skal ha hovedansvaret. Er det noe jeg har lært meg, så er det å skaffe informasjon om dyret man har planer om å skaffe seg. Når sant skal sies, så blir jeg kanskje litt vel grundig i min leten etter informasjon.
Ut i fra den informasjonen jeg har skaffet meg, så har jeg funnet ut at et teddymarsvin må være tingen. Teddymarsvin ser nemlig helt nydelige ut, i tillegg til at de har en pels som ikke trenger for mye stell. De skal også ha et gemytt som er veldig fint.
Jaha, da vet jeg hva jeg vil ha. Nå gjenstår det å få tak i et. Det har seg nemlig slik at dyrebutikkene her i distriktet ikke har marsvin i det hele tatt for tiden. Derfor kontaktet jeg min søster i Bergen. Min søte søster trålet dyrebutikkene i storbyen, og fant til slutt en dyrebutikk som faktisk hadde marsvin. Igjennom telefonen fikk jeg stilt de spørsmålene jeg ville ha svar på, og søsteren min kom så langt som å betale for marsvinet, da kommer opplysningen om at marsvinet har rosetter. Det var jo akkurat det jeg ikke skulle ha. Søsteren inn i butikken igjen, leverer fra seg dyret og får pengene igjen. Da først spør butikkdamen hva jeg egentlig mener med at jeg vil ha en teddy. Vel, så mye kan de om sine dyr.
Ok, vi har derfor ekskludert dyrebutikkene og jeg har begynt å ta kontakt med oppdrettere. Det er bare et problem. Det finnes ikke oppdrettere i mils omkrets her i området. Det nærmeste jeg finner er en i Bergen, og han har ikke teddyer. Det er nemlig ikke bare, bare å sende et marsvin her i landet. Spørsmålet er om vi virkelig orker å reise landet rundt bare fordi jeg vil ha et marsvin av typen teddy.
Konklusjonen: Hvorfor skal jeg absolutt skaffe meg så mye informasjon. Det hadde vel vært enklere å kjøpe det marsvinet i den dyrebutikken. Det er jo ikke sånn at jeg skal begynne med avl eller konkurranser eller noe. Det ender vel med at vi ikke får oss marsvin heller.
Hehe!
So much work…
Er det helt uaktuelt med noe annet enn et teddymarsvin uten rosetter da?
Hva med et helt glatt marsvin? De er da også søte! Vi hadde et glatt og et rosett, men så ble min mann allergisk.. 😦 Ikke overfor dyrene, men høyet!!
Lykke til i jakten på det perfekte marsvin *fnis*
Jeg vet ikke. Teddymarsvin skal vist være så fine på alle måter.
Korleis gjekk det med jakten?
Selvfølgelig må du ha en teddy!
Jo, men jeg finner de jo ikke på denne siden av fjellet!
Tror dere det er lemenår neste år? *håpfull*
Jeg startet forsiktig med ørkenrotter, eller ørkenrottE. De tilhører hamsterfamilien, og har pelsbelagt hale.
Vel, det steratet med én, så fikk jeg en til for at den første ikke skulle være så ensom, og vips så hadde jeg en hel haug!
Ikke bare fikk jeg ansvarsfølelse ovenfor dyrene, jeg lærte med litt om formering og prevensjon også, og ikke minst forretning. Jeg inngikk avtaler med de lokale dyrebutikkene, og leverte dyr dit i bytte mot mat, vitaminer, høy osv.
Skaff en teddy – skaff TO!
Det er tydelig at noen må sørge for at den lokale bestanden holdes oppe…
Ørkenrotter ser så morsomme ut, men de er vel strengt tatt ikke kosedyr, eller?
Dyrebutikken var veldig ivrige på at jeg skulle begynne med avl. Det er ikke jeg. Med skole, jobb, barn og mann så føler jeg liksom at det er nok.
De står nok for avlen selv *humre* Det du må gjøre er vel å sette mor og barn iet bur for seg selv fra fødsel og til barna er avlevert butikken..ellers blir de plutselig borte..trur eg…:/
Som om jeg skal ha mange små kravlende marsvin i hus. Nei, takke meg til.
hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks
Hei!
Det finnes flere marsvinoppdrettere som har teddyer som kan ordne frakt rundt i hele landet. Det er ting som blir ordnet i marsvinmiljøet. Lykke til! 🙂