Valg og kvaler og slikt

En gang skrev jeg her i bloggen at jeg hadde en drøm om Zambia. Nå står denne drømmen utenfor døren min og banker på. Jeg har søkt, blitt intervjuet og blitt godkjent for et opphold på tre måneder i Zambia. Tre måneder med studier og praksis.

Jeg bør snart ta en kjempeavgjørelse, men jeg klarer ikke.

Vetla og jeg i Zambia i tre måneder. Hjelp så surrealistisk.

Det hadde vært så fryktelig fint om noen kunne ta avgjørelsen for meg, så værsågod!

Read Full Post »

Ok, dette høres sikkert ut som en dårlig unnskyldning.

Og det er jo det. Jeg mener det. Den er så tynn at det gjør vondt å fortelle den, men sånn er det bare, liksom.

Jaha, og hva er grunnen da? Ja, til at bloggen har vært bortimot livløs i ett år nå?

Det er enkelt. Tror jeg. Ja, for først så flyttet vi. Vi kjøpte oss leilighet og flyttet bittelitt. Og så begynte jeg i praksis. Og så hadde jeg glemt passordet. Og så var det eksamen. Og så var det kanskje en bitteliten lungebetennelse til. Ja, og så måtte jeg slutte og røyke, men det var egentlig før den siste lungebetennelsen. Jeg tror jeg måtte slutte sånn rundt da den andre lungebetennelsen var et faktum. Og så var jeg i bittelitt praksis til.

Og så har jeg hatt fri. I over to måneder hadde jeg fri. Det var lange, late og deilige dager.

Og nå? Hvorfor er du her nå?

Jo, du skjønner. Vi har flyttet hjem igjen. Den bittelille flyttingen er over. Og så er jeg begynt på siste året på skolen, og siden laptopen min plutselig ikke henger sammen i hengslene (den funker helt fint, altså, men skjermen og tastaturet har på en måte bare delt seg), så måtte jeg kjøpe meg en ny PC. Og siden jeg har ny PC, så tenkte jeg at det kunne vært fint å få tak i noen bilder, men så hadde jeg glemt passordet til Flickr, ja, brukernavnet for den del. Og så gikk jeg inn her da, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at bloggen og flickr har samme e-mailadresse. Ja, og så har jeg prøvd alle e-mailadressene mine uten hell. Helt til nå, da, selvsagt. For plutselig gikk det en sånn lyspære opp for meg.

Ja, så nå har jeg plutselig, helt, helt plutselig både passord og mail til blogg og flickr.

Er det ikke fint dere?

HEY! HUSKER DERE MEG?

Read Full Post »

Det er snø i bakken!

I fjor fikk jeg jo den glimrende idéen om at jeg måtte kjøpe meg slalomski, og jeg mener at om man faktisk har kjøpt noe så dyrt, så bør man jo bruke det.

I går hadde noen ildsjeler på skolen arrangert skitur til en av bakkene i området. Da er det jo klart man blir med. Spesielt når en av mine kjære kullkamerater lover at han skal være med meg å lære meg litt mer teknikker.

For første gang i mitt liv har jeg stått slalom i det store trekket!

På toppen var jeg temmelig sikker på at jeg sikkert kunne ta av meg skiene for så å gå ned igjen, men søren heller, man er jo ikke pyse. Så jeg satt utfor, og da mener jeg det, jeg satt utfor. Resultatet er en vond skulder, stiv nakke, hodepine og en forstuet tommel. Vel, man lar seg ikke stoppe av bagateller.

De to siste turene var jeg faktisk i den bratteste bakken. Jeg fikk etterhvert litt kontroll på skiene, bakken og svingene. Det var så utrolig morsomt og jeg gleder meg bare til neste gang jeg skal i bakken igjen.

Nå har jeg forresten overbevist både mann og mammaen min om at de også må begynne.

Read Full Post »

Ja, det er jo nesten jul og sånt

Og hvert eneste år er julegaveshopping et mareritt. I dag fikk jeg en veldig fin mail, fra en veldig fin dame. I den mailen var det en
link. I den linken var det julegaver. Sånne julegaver som virkelig er julegaver!

Tanketing

Read Full Post »

Det er mye jeg ikke forstår her i verden

Men en ting har jeg forstått. Vennene mine kjenner meg ikke for fem flate ører. Evt. kan de ikke lese engelsk. Tenk at jeg bare har en fjerde plass i shopping-kategorien! Det er uhørt.

På den andre siden så er det jo fjesboka.

This is where my friends ranked me

Click here to see where yours ranked you
Pos Category win%
1st is more powerful 100%
1st is better at science 100%
2nd would I rather marry 100%
2nd studies harder 100%
4th would i rather take shopping 100%
5th would I rather travel with 100%

Read Full Post »

Hva kommer først?

Vi har hatt arbeidskrav på skolen. I en del av arbeidskravet skulle vi gi tilbakemelding på oppgaven til en annen gruppe.

– Jeg mente at vi skulle ta det negative først, for så å rose gjengen opp i skyene.

– Oppgaven sa vi skulle ta det positive først.

Om noen spør deg om du vil ha de dårlige eller gode nyhetene først, så sier du?

Jeg ville i hvert fall hørt de dårlige først.

Read Full Post »

Fem år

I dag er det fem år siden jeg lå på Haukeland Sykehus med en liten baby i magen. Jeg har så mange tanker rundt dagen i dag, dagen i morgen, dagene fremover. Likevel klarer jeg ikke å skrive om alt det jeg skulle ønske jeg kunne skrive om. Om sorgen, tankene, angsten, redselen da jeg ble gravid på nytt. I morgen skal jeg på graven til den lille babyen min. Hun jeg aldri skulle få høre skrike, puste, grine, le. Hun som aldri skulle gi meg sitt første smil. Barnet som gjorde meg til en barnløs mor. Den dag i dag ser jeg henne i drømmene mine, og selv om jeg vet at det er underbevistheten min som fortsatt får henne til å leve, så er det godt å ha henne hos meg. I dag er det fem år siden hun ble erklært død. I morgen er det fem år siden hun ble født. Min førstefødte.

Read Full Post »

Oktober

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne skrive en gladpost. Det er bare det at oktober aldri er en gladpostmåned for meg. Jeg hater oktober. Den måneden sluker meg hel. Sånn har det vært de siste fem årene nå. Om bare noen dager håper jeg at jeg kan puste ut igjen. Jeg håper at marerittene mine slipper tak. Jeg håper jeg kan overse bagateller igjen. Jeg håper at når jeg ler, så ler jeg fordi jeg faktisk ler. I oktober hadde det vært fint å slippe taket på verden litt. Veldig, veldig fint.

Read Full Post »

Gruff

Det er litt for mye gruff i hodet mitt for tiden. Kanskje jeg burde begynne å drikke kaffi?

Read Full Post »

Om jeg kunne pakket deg inn i bomull

Jeg er skjør mamma i dag. Skjør mamma med en syk, liten skatt. En liten skatt som er så febervarm at kinnene ser friske og røde ut når hun sover, men med en gang jeg forsiktig kontakter henne, så ser man slappheten i øynene.

Jeg ligger inntil henne om natten når hun sover. Hører etter om hun puster, og om jeg ikke hører pust, så får jeg ikke panikk, men legger hånden min forsiktig over brystkassen hennes. Kjenner at den beveger seg. Da kjenner jeg at knuten i meg løsner, og jeg puster lettet ut.

En gang i blandt vekker jeg henne, slik at jeg kan måle feberen. Det føles ut som sekundene går sakte forbi mens tallene stiger og stiger. Jeg håper så inderlig at tempraturen skal stoppe på 38 grader, ikke det nei? 39 grader da, vær så snill! Pokker, 40 grader igjen.
Jeg gir henne enda en tablett, kler av henne, legger kald klut på pannen. Gir henne isbiter. Kald saft.

En time senere er det hun som vekker meg. – Mamma, eg e varm.
Jeg måler feberen på henne igjen. Den har bare gått ned 0,2 grader på en time. Stakkars, lille jenta mi.

Jeg sjekker kroppen hennes millimeter for millimeter, og kjenner at hjertet stopper da jeg ser noen lillablårøde prikker på huden hennes. Hendene mine blir ivrige, og jeg tar kluten fra pannen hennes, slik at jeg får gnidd på prikkene. Jeg kan puste lettet ut, det er tusj. Hun lekte med tusj i går ettermiddag. Noterer for meg selv å alltid sjekke sånt før hun legger seg når hun er syk.

– Mamma, det e vått i senga.
Jeg er i koma, eller i hvert fall langt, langt borte. Jovisst er det vått i sengen.
– Åh, vennen, du har bare tisset. Kom, så kan du legge deg på sofaen. Mamma skal fikse dette, ho.
– Eg har ikkje tissa.

Stakkars, hun har tisset, hun som ikke lenger tisser i sengen. Hun skammer seg, og jeg prøver å si at det er greit.

Hun sitter på baderomsgulvet og gråter. Hvordan forklarer man et stolt, stort barn at det er greit. Det er greit at man tisser av og til. Til og med voksne kan tisse av og til.

Og så gråter hun enda litt til, for hun vet at hun skal til doktoren igjen i dag. Og hun vet at doktoren kommer til å stikke henne igjen. I går ble det to stikk.

Jeg løfter henne opp, og jeg skulle ønske jeg kunne pakket henne inn i bomull.

Read Full Post »