Beskyttet: livet, smerten og døden

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Read Full Post »

Dear god

Som student i praksis med jobb utenom pluss en mann som er borte lengre perioder i gangen (fordi han jobber) og ikke minst på grunn av Vetla i dag tar jeg den enkle løsningen. *trekker pusten*

Love this song. Love this lyrics.

DEAR GOD, XTC

Dear god,
Hope you got the letter,
And I pray you can make it better down here.
I dont mean a big reduction in the price of beer,
But all the people that you made in your image,
See them starving on their feet,
cause they dont get enough to eat

From god,
I cant believe in you.

Dear god,
Sorry to disturb you,
But I feel that I should be heard loud and clear.
We all need a big reduction in amount of tears,
And all the people that you made in your image,
See them fighting in the street,
cause they cant make opinions meet,
About god,
I cant believe in you.

Did you make disease, and the diamond blue?
Did you make mankind after we made you?
And the devil too!

Dear god,
Dont know if you noticed,
But your name is on a lot of quotes in this book.
Us crazy humans wrote it, you should take a look,
And all the people that you made in your image,
Still believing that junk is true.
Well I know it aint and so do you,
Dear god,
I cant believe in,
I dont believe in,

I wont believe in heaven and hell.
No saints, no sinners,
No devil as well.
No pearly gates, no thorny crown.
Youre always letting us humans down.
The wars you bring, the babes you drown.
Those lost at sea and never found,
And its the same the whole world round.
The hurt I see helps to compound,
That the father, son and holy ghost,
Is just somebodys unholy hoax,
And if youre up there youll perceive,
That my hearts here upon my sleeve.
If theres one thing I dont believe in…

Its you,
Dear god.

Read Full Post »

Mummipappa og andre pappaer

Dagen starter med at jeg rett og slett ikke har lyst til å stå opp, men siden man har en datter på 3,5 år, så er valgmulighetene små. Generøs som hun er, så tilbyr hun meg å slappe litt av på sofaen før vi beveger oss mot barnehagen. Suss og klem og kos og alt, og jeg drar meg hjemover igjen. Surfer litt på nett før jeg slukner på sofaen. Klokken 13.30 er det foreldresamtale. Jeg har en flott datter på alle måter, men det vet jeg jo. Vel, jeg sitter likevel den timen det tar. Jeg sluker til meg hvert eneste ord om hvilken fantastisk datter jeg har.

Så tuller vi oss hjemover. I dag er det jo en spesiell dag, må vite. Først skal vi på Jul i Mummidalen, Vetla og jeg. Og når vi kommer hjem derifra, ja da er pappa kommet hjem! Det er jo ikke rart Vetla er litt vell hyper i dag.
Jeg sliter fortsatt med trettheten. Om det er den som er synderen i forhold til det som skjer videre denne dagen, det vet jeg ikke. Jeg er kanskje bare generelt rotete i hodet av og til.

Vetla har bestemt at vi skal ha kjole på oss, og når vi har kjole på oss, så må vi sminke oss. Sminke er ganske enkelt lypsyl. Så opp i badet med henne. Vaske. Tørke. Kle. (Hun bader selvsagt før sminke og kjole)

Vi er ute i god tid. Så god tid at vi kan kjøpe oss en stor bøtte med popcorn. Så sitter vi der sånn ca. i et kvarter. Dørene åpnes, og mor finner frem billetten. Burde i hvert fall finne frem billetten.

Nei, Nei, Nei! Billetten ligger igjen hjemme. Jeg som har vært så påpasselig med at den skulle ligge i lommeboken. Vel, det er bare å springe ut i bilen. Forlate den helt suverene parkeringsplassen (den som man får når man for en gangs skyld er tidlig ute). Kjøre *kremt* litt fortere enn det som er lov. Og til slutt springe opp trappa i turbofart. Bare for å finne ut at billettene ikke ligger i gangen, ikke på bordet, ikke på disken.

NEI! NEI! NEI!

Åh, joda. Billettene ligger i lommeboka. Om jeg bare hadde sett litt bedre etter, så hadde vi nå vært på plass i salen. Vi hadde fortsatt hatt den suverene parkeringsplassen, og ikke minst, vi kunne spist popcorn mens vi koste oss med Mummi.

Minuttene er som sekunder. Jeg svinger innom parkeringsplassen som ligger nærmest. Kanskje er plassen fortsatt ledig. Ha, sikkert. Vi ender på den borterste parkeringsplassen. Klokka er ett minutt over. Forestillingen er i gang. Vi sitter selvsagt sånn i midten på den nest nederste rekka. Jeg ler litt sånn teit. Dere vet.

– Eh, ja, hihi, unnskyld oss, haha.

Vi rakk det. Vi er på plass. Uten popcorn, vel og merke. Vi koser oss og klapper og synger og alt som hører med.

Og det beste av alt? Når vi kommer hjem står verdens beste pappa i døren og tar i mot oss.

(om jeg bare får rotet meg til det, så skal det komme bilder av ei lykkelig frøken sammen med Lille My)

Read Full Post »

Cola light og mentos

I går lærte jeg at om man tar mentos ned på en flaske med cola light, så vil man faktisk kunne få en fontene på opptil tre meter. Mythbusters hadde et riktig fint program om dette i går.

I helgen skal jeg vise triks til Vetla og mannen. Jeg gleder meg.

Dessuten kan man lage raketter, men man bør kanskje tenke litt på hvor man kaster flasken.

Klart man skal rydde opp etter seg etterpå. Det skulle bare mangle.

Read Full Post »

Natta då han ikkje lenger var

– Han har nok ikkje lenge igjen.

Dei siste dagane har vore ein kamp. Ein kamp for å halde åndedretten i gang. Ein kamp mot smertene som riv i kroppen.

Vi gjer så godt vi kan. For å lindre. For å gjere det lettare.

– Han har nok ikkje lenge igjen, men vi veit jo aldri.

Han snakkar ikkje lenger tydeleg. For oss er det meiningslaust det han seier.

– Eg trur ikkje han kjem seg gjennom natta.

No pustar han roleg der han ligg. Søv. Skal ikkje vakne meir.

Og sjølv om eg har sett dauden før, so er eg spent på korleis eg vil reagere.

Eg kjem inn på rommet. Det er heilt, heilt stille.

Og eg finn det merkeleg fredeleg.

Read Full Post »