Om jeg kunne pakket deg inn i bomull

Jeg er skjør mamma i dag. Skjør mamma med en syk, liten skatt. En liten skatt som er så febervarm at kinnene ser friske og røde ut når hun sover, men med en gang jeg forsiktig kontakter henne, så ser man slappheten i øynene.

Jeg ligger inntil henne om natten når hun sover. Hører etter om hun puster, og om jeg ikke hører pust, så får jeg ikke panikk, men legger hånden min forsiktig over brystkassen hennes. Kjenner at den beveger seg. Da kjenner jeg at knuten i meg løsner, og jeg puster lettet ut.

En gang i blandt vekker jeg henne, slik at jeg kan måle feberen. Det føles ut som sekundene går sakte forbi mens tallene stiger og stiger. Jeg håper så inderlig at tempraturen skal stoppe på 38 grader, ikke det nei? 39 grader da, vær så snill! Pokker, 40 grader igjen.
Jeg gir henne enda en tablett, kler av henne, legger kald klut på pannen. Gir henne isbiter. Kald saft.

En time senere er det hun som vekker meg. – Mamma, eg e varm.
Jeg måler feberen på henne igjen. Den har bare gått ned 0,2 grader på en time. Stakkars, lille jenta mi.

Jeg sjekker kroppen hennes millimeter for millimeter, og kjenner at hjertet stopper da jeg ser noen lillablårøde prikker på huden hennes. Hendene mine blir ivrige, og jeg tar kluten fra pannen hennes, slik at jeg får gnidd på prikkene. Jeg kan puste lettet ut, det er tusj. Hun lekte med tusj i går ettermiddag. Noterer for meg selv å alltid sjekke sånt før hun legger seg når hun er syk.

– Mamma, det e vått i senga.
Jeg er i koma, eller i hvert fall langt, langt borte. Jovisst er det vått i sengen.
– Åh, vennen, du har bare tisset. Kom, så kan du legge deg på sofaen. Mamma skal fikse dette, ho.
– Eg har ikkje tissa.

Stakkars, hun har tisset, hun som ikke lenger tisser i sengen. Hun skammer seg, og jeg prøver å si at det er greit.

Hun sitter på baderomsgulvet og gråter. Hvordan forklarer man et stolt, stort barn at det er greit. Det er greit at man tisser av og til. Til og med voksne kan tisse av og til.

Og så gråter hun enda litt til, for hun vet at hun skal til doktoren igjen i dag. Og hun vet at doktoren kommer til å stikke henne igjen. I går ble det to stikk.

Jeg løfter henne opp, og jeg skulle ønske jeg kunne pakket henne inn i bomull.

Read Full Post »

eiramy prøver å lokke ut mine hemmeligheter

Jeg er tagget av eiramy. Jeg er ikke så veldig glad i sånne tagger, men jeg gjør så godt jeg kan her.

7 ting om meg. *gjesp*

1. Akkurat nå drømme jeg om late dager på en strand under solen. Der skulle jeg brukt dagene til å kjøle meg ned i vannet, drikke drinker og lese bøker.

2. Jeg er akkurat ferdig med å lese Anna Karenina. Jeg skulle ønske den var lenger enn det den var.

3. Jeg skal bli sykepleier. Problemet er bare at jeg ikke på noen måte takler ting som har med oppkast å gjøre. Jeg tror kanskje dette kan bli et problem.

4. Jeg har to hjem. For tiden pendler jeg mellom skolestedet, der vi har kjøpt oss en liten lekker leilighet, og huset i bygden der vi egentlig bor. Dessuten har jeg verdens svarteste samvittighet for å flytte på Vetla, selv om hun viser alle tegn til å stortrives her.

5. Det bor en skuespiller i magen min. Jeg får frysninger når jeg ser på teater, og skulle virkelig ønske det var jeg som stod på den scenen. Dessuten elsker jeg å danse!

6. Jeg drikker helst vodkaen uten tilbehør. Dessuten er jeg en uhelbredelig headbanger (dette er pinlig, altså). Jeg headbanger til absolutt all musikk når jeg er på fest. Dette fører alltid til at jeg sliter med hodepine lenge, lenge, lenge etter at festen er over.

7. Av og til reiser jeg bort. Da vinker jeg til Vetla og mannen, og så snur jeg meg, og glemmer nesten at jeg er kone og mamma. Da er jeg meg, og bare meg.

– Jeg er nok ikke så veldig spennende. Hehe.

Read Full Post »

Musikk og intelligens

Vetla og jeg kjører bil. Vi hører på musikk. Litt sånn behagelig, synge sammen musikk.

– Mamma, sett på den kule sangen, da!

Jepp, her går det i sangen K.I.N.G med Satyricon. Jenta har fått dreisen på headbangingen allerede.

Hvordan var det med musikk og intelligens igjen? Bach, hvem er det, liksom?

Read Full Post »