Ein røyk. To røyk. Tre røyk. Eitt drag. To drag. To og eitt halvt drag. Utpust. Innpust.
Røykinnpust. Røykutpust. Kreftpust. Slimpust. Kolspust. Eg trur eg skal slutte å røykje. Kanskje. Bare ikkje nett no. Ikkje i morgon heller, og ganske garantert ikkje dagen etter i morgon, men eg skal garantert slutte å røykje. Eg kan kanskje slutte å røykje når eg blir tredve år. Det kan jo være lurt i og med at eg har hormonspiral. Det er nok betre å slutte å røykje enn å bli gravid. Ganske sikkert. Om eg blir gravid, so må jo eg uansett slutte å røykje. Noko anna hadde jo vore totalt uhørt. Ein røykjer bare ikkje når ein er gravid. Då er ein passe mongo i hovudet. Når eg tenkjer meg om, so er det jo temmelig mongo å røykje i det heile.
Eg er ein mongo. Det er det eg er. Om eg tenkjer meg om, so er det nok ikkje heilt bra å bruke ordet mongo heller. Det er i grunn temmelig teit å sei mongo. Mongo fra Kongo, ho ho. Tru om det gjer noko om ein tenker mongo om seg sjølv. Strengt tatt treng jo ikkje nokon å få vete det. Eg kan gå rundt og sei mongo. Mongo, mongo, mongo. Mongo fra Kongo, ho ho.
Strengt tatt, so trur eg kanskje at eg treng den røykjen likevel.
Røykehelvete
februar 28, 2007 av muppyen
Advertisements
13 kommentar
Legg igjen en kommentar
Siste kommentarer
Mia on Sykdomslære Sunniva on Tyllprinsesser og en kanin (kj… Håvard on Generell Patologi Håvard on Generell Patologi Håvard on Generell Patologi Kalender
Kategorier
-
Sist postlagt
Arkiver
For min egen del
- 34,435 treff
-
Flickr
Hvorfor skal man egentlig kutte ut? Man bruker da pengene sine på skit og tull alikevel.
Hvis man virkelig må, så går det.
Men jeg ser fortsatt frem til muligheten å ta en røyk, utpå høsten en gang. Jeg håper bare det går over før høsten kommer.
Du burde slutte å røke – og klarer det ikke. Jeg burde slutte å spise mer enn jeg skulle – og klarer det ikke. Men alle de andre klarer det. I vår omgangskrets er det ikke en eneste igjen som røker. Sist var vi nesten tyve mennesker sammen – og ingen røker. Men drikker gjør vi – og så spiser noen av oss for mye.
Humre.
Jeg skal slutte å røyke. Litt for min skyld, men mest for Vetla sin skyld. Jeg vil ikke at hun skal ha foreldre som røyker.
Sikkert innmari slitsomt å ha folk pesende rundt i bloggen sin som maser om at hvor lett det er å slutte. Jeg skal derfor ti stille med meg.
Jeg har da sluttet før, og det var jo lett. Det er bare det med at viljen ikke helt er med. Enda.
Det bør vel sies at dette «greiene» ble skrevet for ett år siden, så nå er det jo på tide at viljen kommer.
Det som faktisk kan være en enorm motivasjon nå, er at mannen har lovet å slutte med snusen om jeg slutter å røyke.
Motivasjon er bra! Og er man flere om det, så går det jo så mye lettere. Ene broren min sluttet å røyke for en måned siden, men han gikk til hypnoterapi for å slutte. Han klarte det ikke på egenhånd. Men det var effektivt. Fra ene dagen til den andre hadde han ikke lyst på røyk i det hele tatt!
Stå på! c»,)
Jeg klarte å slutte den dagen jeg oppdaget at jeg faktisk ville slutte. Det var ikke nok å si til seg selv at «jeg får vel slutte», man må tro på sin egen beslutning. Og så må man ikke lese den derre røykeslutteboka. Med mindre man liker å bli snakket til som et barn.
Miss Piggy: Det er vel der problemet mitt ligger. Første gang jeg skulle på fest etter å ha vært gravid, så var det ikke det første glasset med vin som fristet mest, det var røyken.
radiohode: Mon tro om den boken ikke har blitt lest. Og som sagt, det er vilje, vilje og atter vilje.
Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen fysiske plager ved å slutte sist.
Det er i hvertfall utrolig deilig å ikke røyke. Syns jeg.
Det har definitivt flere fordeler enn ulemper, Goodwill.
Vi er visst litt på samme sted.