Det er karneval i barnehagen i dag. Nå sitter jeg med en liten klump i magen, for det jeg var redd skulle skje, skjedde.
Forrige uke. Vi er på butikken og skal handle kostyme. Jeg drar frem prinsessekjole etter prinsessekjole, for jeg vet at de andre jentene hun henger sammen med kommer til å være prinsesser, alle som en. Vetla insisterer på at hun heller vi ha en søt liten kaninkostyme, og selv om jeg aner konsekvensene av dette, så sier jeg ja. Innerst inne er jeg nemlig veldig stolt over at hun vil være en kanin istedenfor en rosa tyllprinsesse.
Vi har kost oss sånn i dag. Kledd på kostymet. Malt nesetippen hennes rosa med lebestiften min, og tegnet svarte værhår. Helt siden forvandlingen skjedde, så har hun ikke vært en stor jente lenger. Hun har vært en fornøyd kanin som jeg bare har fått noen «smatt» i fra i ny og ne. Aldri har det vært lettere å få henne med seg ned i bilen. Hun er så stolt, så stolt. Jeg er også stolt, men jeg kjenner voldsomt på følelsene mine. Jeg vet hva som kommer til å skje når vi kommer i barnehagen. Dessverre får jeg rett. I barnehagen står den ene tyllprinsessen etter den annen, og datteren min slutter med den frydefulle smattingen. Det er som at jeg kan kjenne at all stoltheten hennes bare sklir av. Heldigvis har jeg god tid. God tid til å snakke med en kanin som er lei seg, en kanin som ikke har lyst å leke med bestevenninnene. Tårene hennes kommer da en av de eldste guttene ler. Ikke av henne, og ikke av kostymet, men det er det hun tror. Min stolte kanin er plutselig oppløst i tårer. Hadde hun visst det jeg visste så hadde hun også vært prinsesse i dag.
Når jeg kommer hjem, så lyser Ringobrosjyren mot meg. Jenter i prinsesse- og alvekjoler. Gutter i spidermann- og sjørøverkostymer. Kjønnsroller? Hva for noe? Hvor er Jeanne d’Arc og hvor er Hua Mulan? Ikke en gang Pocahontas er der i dag. Alle jentene er prinsesser. Prinsesser i rosa tyll og med dumme tryllestaver. Som om prinsesser liksom har tryllestaver til vanlig? Hva er vitsen med den, egentlig? Er det for at prinsessene skal ha noe å beskytte seg med når Kaptein Sabeltann kommer for å kidnappe dem? I put a spell on you? Og hvorfor i all verden kan ikke min datter få være sjørøver om hun vil? Hadde hun spurt, så hadde jeg sagt ja, selv om jeg er sikker på at hun enda en gang ville kjenne skuffelsen over å ikke være en rosa tyllprinsesse sammen med de andre.
Nå er det min oppgave å fortelle deg, Vetla, at uansett hva du velger å være, så er jeg stolt over deg. Inni meg er jeg enda stoltere når du velger bort prinsessekostymet. Jeg håper nemlig at du våger å være annerledes, og at du til og med vil være stolt over det. For jeg er helt sikker på at noen av prinsessen i barnehagen i dag, mye heller ville ha vært en skummel pirat eller en søt liten kanin. Jeg skal prøve å være flink resten av året med å finne frem historiene om de kvinnelige heltene der ute. Kvinnene som satt spor etter seg i historien. For du vet, Askepott og Snehvit er bare fantasifigurer. Det er ikke Jeanne, Mulan (vet vi egentlig det?) og Pocahontas. Det er litt stilig, det.
Oppdatering: Vetla har hatt en fantastisk dag. Hun hadde vært en litt tilbaketrukken kanin, men hadde kost seg masse. I bilen hjem vart vi enig om at kaniner er bedre enn prinsesser, for som hun selv sier: – Kaninene kan hoppe de. Det kan’skje prinsessene.
1-0 til oss, Vetla.
Håper hun fortsetter å våge!
Jeg håper hun blir tøff nok til å våge og at hun er tøff nok til å bli respektert. Nå håper jeg bare hun får en fantastisk dag. Selv går jeg hjemme og svelger tårer.
Forstår deg så altfor godt!! Her var det karneval forrige onsdag, og jeg avleverte en rosa tyllprinsesse på morgenkvisten. Hun skled godt inn i miljøet av andre rosa småklatter. Så kom det en liten jente som skulle være troll. Hun var kjempefin, men hadde samme reaksjon som din lille håpefulle hadde… Det var ikke noe gøy å være sort troll innimellom alt det rosa styret…
Dagens samfunn er blitt altfor kjønnskonsentrert!! Helt til å bli kvalm av! Ungene får jo ikke lov å ha egne meninger eller ønsker, – de blir bare prakket på hva media og andre mener er riktig.
Håper tøtta di har hatt en fantastisk dag i barnehagen og har kost seg som den lille søte kaninen hun er!! Minner meg om et dikt mamma skrev til meg da jeg var liten;
«Det du være, det du være helt. Ikke stykkevis og delt»
Så sant, så sant!! Man må tørre å være seg selv!!
(hmm… tror jeg må lage en post om dette i bloggen min også.. ble visst litt revet med..)
Det verste er egentlig at jeg skulle ønske jeg hadde insistert på at hun skulle være prinsesse. Innerst inne, så skulle jeg virkelig det. Hun er så liten enda, så sårbar. Nå håper jeg bare at hun er så tøff som jeg tror.
Hun vil nok klare seg bra, skal du se!!
Ps: ikke mye fornuftig jeg får gjort på jobb i dag.. *hehe* Har virkelig engasjert meg i bloggens verden for tiden…
Du skriver så jeg får tårer i øynene. Det betyr vel at du treffer. 🙂
Det er en kjempetøff avgjørelse du tok på din datters vegne. Jeg tror du valgte rett, selv om det nok var vondt både for henne og deg. Min sønn hadde en periode han hadde lyst på kjole. Det var nok fordi jentene i barnehagen fikk så masse positiv oppmerksomhet når de kom dit i fine kjoler. Min gutt ville sikkert gjerne ha samme oppmerksomhet, dermed ble kjole løsningen. Jeg lot han aldri ha det, tror det hadde kunnet skade han i overskuelig framtid – men han skjønte det ikke den gangen. I dag ville han nok vært veldig glad, hvis han fikk vite om det.
Jeg husker vi hadde karneval på skolen da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg hadde fått låne et nonne-kostyme av noen kjente. Det syntes jeg var kult helt til jeg kom på festen og så at «alle» jentene hadde kledd seg ut som prostituerte. Jeg er igrunn veldig glad for at jeg ikke hadde tenkt den tanken selv. Men jeg fikk kjenne på at jeg var annerledes.
I dag føles dette greit, jeg vil heller være annerledes enn mainstream. 🙂
Mange gode tanker og ønsker til jenta di. Håper hun får med seg alle de gode, kvinnelige forbildene og setter pris på det i ettertid!
hei
trodde kanskje at dette skulle gi seg, sjøl hadde jeg barn i barnehage på 80-tallet.
men så lenge butikkene kan tjene på mote, så bruker de kjønnsroller og eventyr og vår usikkerhet og sjalusi og misunnelse og redsel for å skille oss ut og stolthet og … hva som helst! for å selge mere.
mange synes de blir fornøyd , og noen står igjen å griner. og så vil vi våre så inderlig vel:
«Det verste er egentlig at jeg skulle ønske jeg hadde insistert på at hun skulle være prinsesse. Innerst inne, så skulle jeg virkelig det. Hun er så liten enda, så sårbar. Nå håper jeg bare at hun er så tøff som jeg tror.»
jeg krysser fingrene for at dere valgte riktig på lang sikt….
Miss P: Jeg tror også hun skal klare seg. Så var dette med å få gjort noe. *sukk*
Lothiane: Takk. Det er vondt å kjenne på at man er annerledes når man er liten. Det er derfor jeg er så usikker på om jeg valgte riktig i dag. Jeg håper det.
kalawski: Ja, sant! Man burde virkelig tro at man hadde kommet lenger. I hvert fall nå som man er så opptatt av dette med kjønnsroller. Vi som foreldre har en kjempeutfordring foran oss.
Åååååh! Jeg fikk helt vondt i magen av å lese dette! Det er jo Vetla som er den egentlige superprinsessa som ville ha noe annet enn rosa tyll og tryllestav (hva er det liksom?)!
Og hva har hendt med Pippi Langstrømpe? Er også hun byttet ut til fordel for masseproduserte rosa prinsesser?
Ja, dessverre. Ikke en eneste Pippi å skue. Pippi er hundretusenganger mer rollemodell en rosa prinsesser.
Åh. Nydelige lille Vetla.
Og en god klem til mammaen som gjør det riktige selv om det knuser morshjertet bittelitt.
– Iiiik!
Ikke en eneste Pippi!
Faen (unnskyld språket), det er på tide med «Nei, til rosa prinsesser på karneval-aksjonen»!
Jeg kjenner at dette opprører meg. Virkelig!
Lin: Morshjertet slet veldig i dag. Heldigvis er jeg nå enda stoltere enn før jeg leverte henne.
Undre: Vet du, jeg er faktisk enig. Hva er det med det å være prinsesse? Jeg husker at jeg likte å leke prinsesse også, men jeg ville da mye heller være prinsesse. Jeg kan faktisk ikke huske at kjønnsroller var så tydelig i vår lek. Nå skal jo alle være prinsesser. Jeg ville være indianer, jeg.
Nå leste jeg oppdateringen din og måtte sippe litt til. Fininger, er dere.
*Tomlene i været for Vetla! Det er jenta si det!*
Åhhhh…. Nå ble jeg såååå glad!! Måtte innom for å se om der var noen oppdatering, og det hadde du jo fikset!
En skikkelig god klem på vei til Vetla!! Og selvfølgelig en til mammaen også 😉
Så fine dere er. Det er viktig at man får lov til å bli det man selv vil, selv om det er langtifra lett.
Eldstejenta her er prinsesse til fingerspissene. Det er definitivt ikke den yngste og jeg tror hun tar det med knusende ro. I går var hun heks i barnehagen og kom hjem med kritthvitt ansikt og svarte øyne.
Min lille frøken freken var prinsesse Snehvit, dog uten tryllestav. På rommet hennes henger prinsesse Belle, Tornerose og Askepott. Og en løve. Sukk, jeg skulle gjerne sendt av gårde en kanin, en indianer eller et skjelett om så skulle være. Aller, aller mest skulle jeg sendt av gårde en Pippi. Min helt Pippi!
Men det viktigste er at lille prinsesse Snehvit følte seg helt spesiell, selv om hun bare var en av mengden.
Eg hadde klump i magen sist fredag, då eg sendte ein liten heksegut i kjole og rosa og lyseblå sminke i barnehagen. Men heldigvis vart dagen fantastisk likevel.
Lin: Fininger. *stolt*
Undre: Ja, hun er virkelig jenta si. Herlige, gode jenta mi.
Impen og turkis: Ja, det er tross alt det viktigste. At de selv får velge hvem de vil være, men jeg håper ikke valgene blir tatt fordi de vil være som alle andre. Vetla har også prinsessenykker til tider. Dessuten har hun prinsesseseng, prinsessedyne, prinsesselampe. You name it. Der skal jeg skylde litt på meg selv igjen, for jeg vet at hun helt sikkert hadde synes det var supert med Spidermanndyne. Der skal jeg skjerpe meg!
Avil: Heia gutten din!
Flott at vetla velger det hun vil være og ikke følger strømmen.
Jeg og Nine husket fjoråret da alle var prinsesser utenom henne. Hun var ei vakker, rosa ballerina, men ikke prinsesse som de andre. I år ville hun være prinsesse, og i år var det heldigvis mer variasjon blant jentene. Gutene, der i mot, var muskuløse Spidermenn.
Flott at vetla velger det hun vil være og ikke følger strømmen.
Nine og jeghusket fjoråret da alle var prinsesser utenom henne. Hun var ei vakker, rosa ballerina, men ikke prinsesse som de andre. I år ville hun være prinsesse, og i år var det heldigvis mer variasjon blant jentene. Gutene, der i mot, var muskuløse Spidermenn.
[…] som vil ha rot i kjønnskategoriene, Fjordfitte om neurobiologi, Havheksa om menn og kjønn, Muppy om tyllprinsesser og en kanin, Hjorthen om priviligerte kvinner, Mihoe om feministpolitet, Storalm om feminister, Filter om menn, […]
Nydelige og tøffe frøkena!
Min sønn ville være Michael Shumaker på karnevalet i barnehagen forrige uke. Han fikk rød formel1-drakt, var veldig stolt, og brydde seg visst ikke stort om at de andre barna ikke hadde den fjerneste anelse om verken formel1 eller Michael.
Det var nok Spidermenner der.
Til ære for min sønn bør jeg kanskje lære meg å stave Schumacher.
Så tapper! «- Kaninene kan hoppe de. Det kan’skje prinsessene.» Vær stolt av Vetlas selvstendige valg, og at du støttet hennes.
Barnehagen til mine barn har hatt årlig karneval og eventyrfest, men i år var det trollfest. Ingen prinsesser eller superhelter var velkomne, bare unger i gamle, slitte og lappede klær. Dagen før dagen satt jeg foran symaskinen og sydde lapper og frynser på barneklærne, og irriterte meg over at det ikke var mulig å kjøpe seg avlat på lekebutikken.
I dag er jeg glad jeg sydde kostymene, til tross for at eldstemann var veldig lei seg for at han ikke fikk være Batman, historien om Vetla rørte meg.
Laura: Det blir spennende å se om min datter følger i din datters fotspor. 😉
lindamac: Hehe, har man en helt, så er det helt sikkert ikke nøye om resten av verden består av spidermenn.
Ellen: Takk. Dessuten synes jeg barnehagen deres hadde en glimrende idé. Kanskje jeg skal formidle den videre til barnehagen Vetla går i. Noe sier meg at mange foreldre vil slå seg vrang, men det er jo forsøket verdt. (Sy kostymet! Wow. Jeg vet knapt opp ned på en synål.)
Miss Piggy: Unnskyld at jeg overså klemmene. Jeg tar gjerne i mot!
Takk for en utrolig fin post!
Maren: Takk for at du leste. 😉
Da ungene mine var små for sånn rundt femten år siden, var det nesten ingen prinsesser i barnehagen. De var katter og kaniner, blomster og sjørøvere. Ingen snakket om at jenter skulle gå i rosa klær, for det var (heldigvis) politisk ukorrekt. Nå ser mine ellers oppegående venninner rart på meg når jeg foreslår snekkerbukser og stripete genser. I barnehagen er det karneval hele året, i hvert fall for jenter. De tripper rundt med glitter og dill, skjørt og kroner. Hva er det som skjer?
Ja, hva er det som skjer? Det er litt ironisk at nå som vi skal være så opplyste i forhold til kjønnsroller, bare ser ut til å «forme» barna våres til superhelter og små yndige prinsesser.
Klart att kaniner är bättre än prinsessor!
I alla fall på att hoppa! 🙂
Underbar kanin!
Da jeg var lita var rosa en «pop» farge på gutteklær. Det ville ikke tatt seg ut i dag å kle på guttungen sin et rosa plagg.
Kimmi: Det er i hvert fall deilig når man kan dra noe positivt ut av dette. Hehe.
Undre: Når jeg var liten gikk alle i brunt, oransje, grønt og gult. Det kunne jeg forsåvidt tenke meg å fortsette med.
Min datter er som din datter, Muppy. Og hun har gjort det tindrende klart at hun syns prinsesser er kjempeteit. Feer, hekser, drager og dinosauruser derimot. *stønn*
Jeg bare lurer på hvordan prinsessene kommer til å reagere når de blir større. Kanskje blir de de opprørerne etter å ha vært fanget i rosa prinsesse-h*lvetet? Litt sånn som at de som ble fjortiser da Britney Spears inntok verden med storm i dag er de jentene som lager veldig trist og dyp musikk?
[…] Tyllprinsesser og en kanin (kjønn og karneval og sånt) […]
Åh, fine kaninjenta!
Også ble jeg litt stolt av at jeg leverte en Pippi i karnevalet i år, og at hun slett ikke var alene som det, selv om tyllprinsessene var i overveldende flertall.
Nydelig!
Kaninene kan hoppe de. Det kan’skje prinsessene.
Det sier alt!
Jeg ble selvsagt litt nysgjerrig på dette alenemorprosjektet, men ser at du fortsatt skriver om mannen din. Intet nytt under solen?
Veldig fin post, Muppy! Virkelig.
Ana: Vetla har også fått sansen for Pippi nå. Heldigvis.
tie: Jeg har alenemorprosjekt sånn av og til. Dette ha sammenheng med at min mann har fått ny og spennende jobb, så intet nytt under solen.
Han har ny og spennende jobb, du er student og Vetla er midt i sin første, feministiske tankeprosess!
Det er i grunnen ganske mye nytt allikevel.
Jo, det er vel det. Pluss på en 30-årskrise og en 40-årskrise, så tror jeg gryteretten er komplett.
Fine kaninen.
I vår barnehage har vi hatt mange prinsesser, men det har også vært så mange andre flotte figurer.
Selv var mine elefant og tiger.
En av de yngste kikket lengseltfullt på prinsessekostymet, men omestemte seg.
Tenk så flotte guttene mine hadde vært som rosa prinsesser, og tenk så mange kommentarer de hadde fått fra de andre barna.
Det er ikke lett å være små gutter og jenter.
Mine gutter har vært flotte prinsesser. Grønn silkekjole, smykker, tiara. I år vil yngstemann være Ninja. Jeg er ikke helt sikker på hvor han har det fra, men ut fra beskrivelsen hans og et dykk i utkledningskisten blir det en blanding av kinesisk badekåpe med dragebroderi, iransk fez og noen tøffe strikkehansker fra Bergen.
Opplevde omtrent det samme som deg/dere. Min datter på 3 1/2 ville være Pippi. Hun var i fyr og flamme her hjemme, for hun er inne i en periode hvor hun virkelig eeeelsker Pippi. Jeg var forberedet på det at det kom til å være mange prinsesser i barnehagen og forutså hva det kunne føre til. Derfor ga jeg henne valget, prinsessekjole hadde vi nemlig liggende fra i fjor. Men, nei – det var Pippi for alle pengene. Jeg synes det var flott – hun er jo ellers så opptatt av det å pynte seg, kjoler, rosa, dill og dall. En av jentene på avdelingen var løve ellers var alle kledd i en eller annen variant av en glitrende kjole. Hun var den eneste Pippien i en barnehage med 100 barn – jeg må si at jeg hadde trodd det skulle vært noen fler av dem! Jeg så at hun nok angret litt da vi kom til barnehagen – det var ikke lenger aktuelt å ha på den fine Pippi-parykken som hadde vært så stas hjemme. Det er ikke så lett å finne sin plass og være med på leken når de andre leker prinsesse, ridder og superman når antrekket ditt sier noe annet. Men hun klaget ikke, for det er Pippi som er helten for tida, men jeg er glad for at jeg hadde tid til å være en stund i barnehagen sammen med henne denne dagen. Det er synd at det skal være slik men det er nok vanskelig å få gjort noe med det tror jeg.
Jeg har også et innlegg i min blogg om karnevalet selv om min vinkling er litt annen enn din…
Forresten, fin blogg! Kom inn tilfeldigvis via dashbordet mitt i WordPress.
Kjenner jeg blir stolt på dine vegne her. Jeg likte alltid tanken på å være indianer eller no jeg. Håper virkelig Vetla fortsetter med å være kanin, så kanskje hun også inspirerer de andre jentene til å være like tøffe og stå på egne (bak)ben! Pluss at kaniner er utrolig mye gøyere enn hva en fisefin prinsesse er!
[…] lot seg røre av Muppys post om tyllprinsesser og en liten kanin, og selv om konkurransen var beinhard så holdt det til å bli ukas post. Velfortjent […]
Sent, men godt…denne var nydelig, Muppyen. Den smeltet et farshjerte også 🙂
Stå på Vetla – og hurra for deg og din kloke mor! Men det burde ikke vært så vanskelig for dere. Som barnehagestyrer i nystartet barnehage vedtok jeg og mitt flotte personale i et enstemmig personalmøte i dag å arrangere karneval der vi tar opp kampen mot den kommersielle kulturen og kjøpepresset + ikke minst: kjønnsstereotypiene! Temaet for vårt karneval blir i år: «Norske dyr og natur». Høres det tørt ut? På ingen måte!! – i flere uker før karnevalet skal barna selvsagt få jobbe med temaet – ikke minst gjennom eventyrenes verden! De får et gløtt inn i den magiske verden til dyr, blomster og trær – da går det an å være både stor og kjempesterk bjørn og en nydelig blomst, enten man er jente eller gutt. Eller kanskje lille «Pilemus silkehår?» som bodde i skinnvotten? eller «Kvitebjørn Kong Valemon»? Eller…… Et annet år kan vi «flytte inn i» folkeeventyrene eller kanskje jobbe på et Sirkus?? En ting er ihvertfall sikkert: «Ringo-karnevalene» burde vært UT!!
Åh, jeg fikk frysninger nå.
Nå er det jo snart karneval igjen. Her om dagen så jeg en sånn plastprinsessekjole i butikken, og jeg vurdere å kjøpe, men så kom jeg på at Vetla sin nye heltinne er Pippi. Jeg har ikke hørt noe enda, men jeg tror jeg skal spørre hva hun ønsker å være. Ønsker hun å være prinsesse, selvsagt, da skal hun få være det.
Ellers synes jeg det er så bra når barnehagene tar ansvar. Følelsen av å bli ekskludert er ikke særlig god.
Skal de forresten få være med å lage kostymene også? Tenk så stas det hadde vært!
I barnehagen til sønnen min, og stedatteren min, så har de et nytt prosjekt hvert år. I fjor var det «Kardemomme by», hvor de jobbet i mange måneder med historien, og rollespill i barnehagen. Og da karnevalsdagen kom, kunne alle velge seg sin kardemomme-favoritt. Mange forskjellige kostymer da gitt! Kasper, jesper og jonatan var den mange av, og mange politimestere, trikkeførere og bakere. Det var jo selvfølgelig både tante sofie og kamomilla. Men han tøffeste synes jeg var han som var løven 😀
I år har de trollprosjekt. Det skal bli morsomt!
Jeg er veldig glad det ikke er så veldig prinsesse og spidermanpreg i barnehagen. Skulle de fått velge hva de ville være kan jeg tenke meg at de ville vært kaptein sabeltann begge to her i huset 😀
Jeg lurer på om jeg skal hinte litt til den flotte pedagogen i den barnehagen Vetla går i nå, jeg. Det tror jeg jammen jeg skal, ja.
*Ekte* prinsesser trenger ikke å kle seg ut som prinsesser; for det er de jo allerede… ekte prinsesser kan kle seg ut som hva de vil. 🙂
Dette var en nydelig og litt sår historie – som gjør meg mer bevisst på hva som kan skje når min datter blir litt større. Burde være obligatorisk lesning for alle som jobber i barnehage.
Det blir spennende å se hva din jente vil være i år… Ønskedrømmen er vel at hun kler seg ut som prinsesse i år; men at hun blir møtt med at alle de andre jentene er kaniner :)) Eller at barnehagen velger et tema som tvinger folk til å bruke fantasien litt mer…
Hei, jeg jobber i barnehage(r) og ser for meg ansiktsutrykket til din datter da hun som «eneste kanin» stikker snuta inn blant alle prinsessene. Da er det viktig at du presiserer at hun er tøff, og at hun bør være stolt av at hun faktisk turte være noe annet enn de andre. Husker mitt første karneval i barnehagen som liten. Da var jeg så glad i en tv-serie som gikk på tvnorge tror jeg det var, med ei jente som het Pønky.. tror det var pønky. Jenta hadde forskjellig farge (knall farge) på hårstrikker, og to forskjellige farger på strømpebuksa. Hun syns jeg var så kul at jeg minnes jeg bare MÅTTE være henne. Og tryglet og ba til mamma da, som satte i gang lete opp utstyr for at JEG hennes lille søte engel skulle få være akkurat det hun hadde lyst til å være. MEN, da jeg trippet inn i barnehagen, hvorav karnevalet hadde ikke tema, man kunne kle seg ut som hva man ville: Ble møtt av to ansatte som lo seg skakk fordervet av meg, og fortalte mamma at slik gikk det da ikke an gå på et karneval 😦 Så ja, hvor er alt det gamle blitt av. Nå er jo alle like på karneval. Kjedelig. 😦 Konklusjon: Det koster noen tårer å være litt annerledes å tørre og prøve, håper dattra di fortsetter med det 🙂
Hurra for dere begge to!
Lurte frem noen tårer her nå. Jeg googler inspirasjon til tullas første karneval i barnehagen, og du gav meg virkelig inspirasjon med blogginnlegget ditt! Takk! 🙂 Her blir det kanin ❤