Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘sykepleie’ Category

Sykdomslære

Vi skille mellom to typer hjertesvikt, der den ene er høyresidig og den andre er venstresidig. Symptomer på venstresidig er dyspnoe (ortopne, funskjons- og hvile dyspne) og cyanose. På høyresidig vil man gjerne se venestuvning (halsvenestuvning) og forstørret milt og lever.

Diabetes I er arvelig disponert mens Diabetes II gjerne oppstår grunnet fedme, for lite mosjon og dårlig kosthold.

Ikterus er gulsot. Prehepatisk Ikterus oppstår grunnet hemolyse, hepatisk Ikterus oppstår ved leverskade, posthepatisk Ikterus skyldes tette galleveier. Det er ukonjugert billirubin som gir den fine gulfargen.

Chrons og ulcerøs collit har de samme symptomene; blod, diare og slim. For å finne ut hvilken sykdom det er så tar man colonscopi. Det er da ønskelig å ta en biopsi med det samme.

KOLS og Astma har også de samme symptomene; hoste, pipende respirasjon og slim. Hos astma vil hosten opptre periodevis mens ved KOLS vil hosten være kronisk.

Lungeødem er sikkert ubehagelig. Den vil gi en knatrende lyd på lungene. Man ser også lyserødt ekspektorat og cyanose. Jeg regner med at man også vil ha dyspnoe.

Angina Pectoris og Claudicattio Intermittens er begge resultater av iskemiske smerter. Iskemiske smerter oppstår når en aterosklerose gjør til at man får lite oksygenrikt blod frem til vevene. Ved Angina Pectoris kan man ta seg en resoriblett men glyseroltrinitrat.

Akuttbehandling ved hjerteinfarkt kan oppsummeres som MONA. Morfin, oksygen, nitroglycerin og acetylsalisylsyre. Husk også at det er ønskelig å få åpnet blodårene slik at blodgjennomstrømningen igjen blir jevn. Dette gjør man enten medikamentelt eller via PCI.

Nå skal jeg sette meg ned og se om mine påstander er riktige.

Read Full Post »

Generell Patologi

Undervisningsbolk 1

 

Generell patologi

 

  1. Forklar hva som menes med celledifferensiering. Nevn et eksempel.

 

Celledifferensiering er en prosess der cellene utvikler spesialiserte funksjoner som ikke opphavscellen har. Det er genene i cellen som styrer differensieringsprosessen og ved å slå på inaktive gener dannes det proteiner som gir cellene nye egenskaper. Eksempel er primitive epitelceller i luftveiene som differensieres til å bli spesialiserte celler med flimmerhår eller celler som produserer slim. Alle celler i kroppen inneholder de samme genene. Unntaket er kjønnscellene.

 

2.   Forklar kort begrepene labile celler, stabile celler og permanente celler. Nevn eksempler på vev hvor det finnes labile celler, stabile celler og permanente celler.

                                                                                                           

I noen vev er det en kontinuerlig avgang av celler grunnet celledød samtidig som nye celler dannes ved celledeling. Dette kalles celleomsetning og slike vev sies å ha en kontinuerlig celleomsetning. Celleomsetning skjer i forskjellig grad i forskjellige organer.

 

Labile celler: Celler som omsettes kontinuerlig gjennom livet. Når nye celler dannes, går samtidig en del celler til grunne ved programmert celledød (apoptose).

 

Eksempler på vev med labile celler: Beinmarg, hud og slimhinner.

 

Stabile celler: Celler som finnes i vev der det ikke er kontinuerlig celleomsetning, men der det dannes celler til erstatning for celler som går tapt grunnet skade eller sykdom.

 

Eksempler på vev med stabile celler: Leverceller og celler i kjertler og bindevev.

 

Permanente celler: Dette er celler som har ingen eller ubetydelig evne til celledeling.

 

Eksempler på vev med permanente celler: Nerveceller, hjertemuskelceller og skjelettmuskelceller.

 

 

3.   Forklar kort begrepene hypertrofi, hyperplasi, atrofi, metaplasi og dysplasi 

Hypertrofi: Vekst av vev eller organ ved at størrelsen på hver enkelt celle øker.

 

Hyperplasi: Vekst av vev eller organ ved at antall celler øker.

 

Atrofi: Redusert størrelse av et organ eller en celle. Atrofi av et organ kan skyldes redusert antall celler og/eller redusert størrelse av celler.

 

Metaplasi: Omdanning av vev ved at cellene erstattes med en annen type celler. Oftest grunnet ytre påvirkning.

 

Dyplasi: Mulig forstadium til cancer. Celleomsetningen er økt og cellens modning er hemmet.

4.   Nevn mulige årsaker til celleskade. 

Hypoksi (oksygenmangel) grunnet ischemi (manglende/nedsatt blodtilførsel), nedsatt gassutveksling i lungene eller anemi.

 

Infeksjon grunnet bakterier, virus, sopp eller parasitter.

 

Fysiske faktorer grunnet mekanisk traume, varme/kulde eller stråling.

 

Kjemiske faktorer grunnet etsing, endringer eller påvirkning av ionekanaler.

 

Immunsykdommer 

Genforandringer 

Faktorer som påvirker effekten av skadelig påvirkning på cellene er hvilken skadetype det er, skadens omfang, varighet og intensitet, vevstypen som utsettes for skade og vevets evne til gjendanning. 

Celleskade kan medføre endringer i cellenes form eller utseende (morfologiske forandringer). Disse endringene kan ha forskjellige karakter. *Hydrop celleforandring: økt væskeinnhold i cellla. Reversibel forandring.*Fettforandring (steatose): Opphopning av fett i cella. Reversibel ved lett/moderat skade. Irreversibel ved stor skade. 

Nekrose: Celledød/vevsdød i levende organisme. Resultat av irreversibel celleskade. Bestanddelen i cytoplasma ødelegges. Nekrosen medfører vanligvis en akutt betennelsesreaksjon. 

5.   Forklar forløpet ved bindevevsreprasjon etter en vevsskade. 

 

 

 

 

Read Full Post »