Dagen starter med at jeg rett og slett ikke har lyst til å stå opp, men siden man har en datter på 3,5 år, så er valgmulighetene små. Generøs som hun er, så tilbyr hun meg å slappe litt av på sofaen før vi beveger oss mot barnehagen. Suss og klem og kos og alt, og jeg drar meg hjemover igjen. Surfer litt på nett før jeg slukner på sofaen. Klokken 13.30 er det foreldresamtale. Jeg har en flott datter på alle måter, men det vet jeg jo. Vel, jeg sitter likevel den timen det tar. Jeg sluker til meg hvert eneste ord om hvilken fantastisk datter jeg har.
Så tuller vi oss hjemover. I dag er det jo en spesiell dag, må vite. Først skal vi på Jul i Mummidalen, Vetla og jeg. Og når vi kommer hjem derifra, ja da er pappa kommet hjem! Det er jo ikke rart Vetla er litt vell hyper i dag.
Jeg sliter fortsatt med trettheten. Om det er den som er synderen i forhold til det som skjer videre denne dagen, det vet jeg ikke. Jeg er kanskje bare generelt rotete i hodet av og til.
Vetla har bestemt at vi skal ha kjole på oss, og når vi har kjole på oss, så må vi sminke oss. Sminke er ganske enkelt lypsyl. Så opp i badet med henne. Vaske. Tørke. Kle. (Hun bader selvsagt før sminke og kjole)
Vi er ute i god tid. Så god tid at vi kan kjøpe oss en stor bøtte med popcorn. Så sitter vi der sånn ca. i et kvarter. Dørene åpnes, og mor finner frem billetten. Burde i hvert fall finne frem billetten.
Nei, Nei, Nei! Billetten ligger igjen hjemme. Jeg som har vært så påpasselig med at den skulle ligge i lommeboken. Vel, det er bare å springe ut i bilen. Forlate den helt suverene parkeringsplassen (den som man får når man for en gangs skyld er tidlig ute). Kjøre *kremt* litt fortere enn det som er lov. Og til slutt springe opp trappa i turbofart. Bare for å finne ut at billettene ikke ligger i gangen, ikke på bordet, ikke på disken.
NEI! NEI! NEI!
Åh, joda. Billettene ligger i lommeboka. Om jeg bare hadde sett litt bedre etter, så hadde vi nå vært på plass i salen. Vi hadde fortsatt hatt den suverene parkeringsplassen, og ikke minst, vi kunne spist popcorn mens vi koste oss med Mummi.
Minuttene er som sekunder. Jeg svinger innom parkeringsplassen som ligger nærmest. Kanskje er plassen fortsatt ledig. Ha, sikkert. Vi ender på den borterste parkeringsplassen. Klokka er ett minutt over. Forestillingen er i gang. Vi sitter selvsagt sånn i midten på den nest nederste rekka. Jeg ler litt sånn teit. Dere vet.
- Eh, ja, hihi, unnskyld oss, haha.
Vi rakk det. Vi er på plass. Uten popcorn, vel og merke. Vi koser oss og klapper og synger og alt som hører med.
Og det beste av alt? Når vi kommer hjem står verdens beste pappa i døren og tar i mot oss.
(om jeg bare får rotet meg til det, så skal det komme bilder av ei lykkelig frøken sammen med Lille My)
Åh, du herlige vimsehode!! *hehe* Det er lett for
Jeg har funnet ut at jo mer jeg forbereder meg for ting, dess mer glemmer jeg… Bedre å ta ting på sparket 
Tipper Vetla ble fornøyd likevel, jeg
Hu hei…tror vi er i slekt!! Men kanskje er du litt mer i slekt enn jeg faktisk!!
Og det min gode kusine, er en bragd, i følge noen vi begge kjenner;)
Me like U! Sjarmis!!
Piggy: Vimsehode er på en måte forbokstaven. Heldigvis gikk det bra denne gangen. Det verste er egentlig at jeg er den som faktisk har kontroll her i familien.
Goodwill: Strålende fornøyd. Dette er tredje året vi er, så det er jo blitt en slags tradisjon.
eiramy: Hehe, den bragden kunne jeg tenkt meg å høre mer om.
Hehe, NOEN syns jeg er det størst surrehuet som finnes på kloden! Godt å vite at det finnes flere enn meg;)
*luv ja*
Det merkelige er i grunnen at jeg langt i fra er det mest surrete hodet i min grein av slekta. Jeg er gjerne den som blir ringt til om det skal ordnes opp i. Ikke det at jeg blir mindre surrete av det.
Just presis..sånn er det her og vettu! Men det blir liksom ikke vektlagt på samme måte alltid:p
Apropos film: Jeg har oppdaget at den ferske DVD-en “Zappa Plays Zappa” er produsert av Muppy Productions.
Hahaha! Respekt!