For to uker siden kom mannen min med denne kommentaren til bloggen min. I dag snakket vi sammen på telefonen, og jeg fortalte at han nok ikke kom til å se så mye til meg neste uke. Svaret jeg fikk?
“Eg vet jo det, eg las det på bloggen din.”
Kjære; så fint at vi kan kommunisere på denne måten. Fnis.
Herlig hva dagens teknikk kan utføre!! *thihi*
Dette må nok bli en blogg der jeg skriver om barnet vårt, slik at han kan holde seg oppdatert. Nå er det forresten ikke mange timen til at alenemortilværelsen for denne gang er over.
Jeg kjenner at jeg er litt ambivialent i forholdt til hvem som skal få sove lengst i morgen.
Min kjære sa i dag: “En gang i tiden fikk jeg deg til å le. Det stod det i bloggen din.”.
Hva skal en si til sånt?
Da må du skjerpe deg, eller noe?
Hm. Ja, kanskje det.