Undervisningsbolk 1
Generell patologi
- Forklar hva som menes med celledifferensiering. Nevn et eksempel.
Celledifferensiering er en prosess der cellene utvikler spesialiserte funksjoner som ikke opphavscellen har. Det er genene i cellen som styrer differensieringsprosessen og ved å slå på inaktive gener dannes det proteiner som gir cellene nye egenskaper. Eksempel er primitive epitelceller i luftveiene som differensieres til å bli spesialiserte celler med flimmerhår eller celler som produserer slim. Alle celler i kroppen inneholder de samme genene. Unntaket er kjønnscellene.
2. Forklar kort begrepene labile celler, stabile celler og permanente celler. Nevn eksempler på vev hvor det finnes labile celler, stabile celler og permanente celler.
I noen vev er det en kontinuerlig avgang av celler grunnet celledød samtidig som nye celler dannes ved celledeling. Dette kalles celleomsetning og slike vev sies å ha en kontinuerlig celleomsetning. Celleomsetning skjer i forskjellig grad i forskjellige organer.
Labile celler: Celler som omsettes kontinuerlig gjennom livet. Når nye celler dannes, går samtidig en del celler til grunne ved programmert celledød (apoptose).
Eksempler på vev med labile celler: Beinmarg, hud og slimhinner.
Stabile celler: Celler som finnes i vev der det ikke er kontinuerlig celleomsetning, men der det dannes celler til erstatning for celler som går tapt grunnet skade eller sykdom.
Eksempler på vev med stabile celler: Leverceller og celler i kjertler og bindevev.
Permanente celler: Dette er celler som har ingen eller ubetydelig evne til celledeling.
Eksempler på vev med permanente celler: Nerveceller, hjertemuskelceller og skjelettmuskelceller.
3. Forklar kort begrepene hypertrofi, hyperplasi, atrofi, metaplasi og dysplasi
Hypertrofi: Vekst av vev eller organ ved at størrelsen på hver enkelt celle øker.
Hyperplasi: Vekst av vev eller organ ved at antall celler øker.
Atrofi: Redusert størrelse av et organ eller en celle. Atrofi av et organ kan skyldes redusert antall celler og/eller redusert størrelse av celler.
Metaplasi: Omdanning av vev ved at cellene erstattes med en annen type celler. Oftest grunnet ytre påvirkning.
Dyplasi: Mulig forstadium til cancer. Celleomsetningen er økt og cellens modning er hemmet.
4. Nevn mulige årsaker til celleskade.
Hypoksi (oksygenmangel) grunnet ischemi (manglende/nedsatt blodtilførsel), nedsatt gassutveksling i lungene eller anemi.
Infeksjon grunnet bakterier, virus, sopp eller parasitter.
Fysiske faktorer grunnet mekanisk traume, varme/kulde eller stråling.
Kjemiske faktorer grunnet etsing, endringer eller påvirkning av ionekanaler.
Immunsykdommer
Genforandringer
Faktorer som påvirker effekten av skadelig påvirkning på cellene er hvilken skadetype det er, skadens omfang, varighet og intensitet, vevstypen som utsettes for skade og vevets evne til gjendanning.
Celleskade kan medføre endringer i cellenes form eller utseende (morfologiske forandringer). Disse endringene kan ha forskjellige karakter. *Hydrop celleforandring: økt væskeinnhold i cellla. Reversibel forandring.*Fettforandring (steatose): Opphopning av fett i cella. Reversibel ved lett/moderat skade. Irreversibel ved stor skade.
Nekrose: Celledød/vevsdød i levende organisme. Resultat av irreversibel celleskade. Bestanddelen i cytoplasma ødelegges. Nekrosen medfører vanligvis en akutt betennelsesreaksjon.
5. Forklar forløpet ved bindevevsreprasjon etter en vevsskade.

Hva driver du med? :skremt:
Heiter det ikkje dysplasi?
Dysplasi er feilproduksjon, eller manglende utvikling av ett eller annet organ.
Jeg leser til eksamen, turkis.
Avil: Jeg har visst glemt en s på den ene dysplasien min.
Patologi..
Er ikke det når man driver og dissekerer døde mennesker og dyr og sånt?
Det kan det jo på sett og vis lære. Det det omhandler er sykdomslære
Store nekroser er et trist syn.
Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å se store nekroser, men det er vel ikke til å unngå nå som jeg snart skal i praksis.
Det kommer forresten mer i innlegget her. Det er ikke helt ferdig enda.
Dette blir visst forferdelig mye. Jeg tror jeg må ha en egen side til sykdomslære.
Patologi er sykdomslære.
Dette minner meg om da jeg var ung og blånnere og hadde lav jernprosent. Legen betegnet det som “nesten patologisk”, og jeg trodde at jeg skulle dø. Ikke turte jeg å si det til noen heller.
det kan bli flimmerhår eller .. ja ja, det vet du jo, jeg så bare innledningen.
men du, hvor er
http://farm1.static.flickr.com/161/395572989_0caeeb78de_b.jpg
fra?
jeg tror jeg har vært der, man kjører av fra riksveien og ned til fjorden, men jeg husker ikke hvor det var.
ser jo ut som vestland, …
googlet, fant Lavik. Vakkert.
Lavik er vakkert! Er en del der.
*Kjenner at jeg er glad jeg har mine papirer og ikke skal ha eksamen i noe som helst på en lang, lang stund!*
Flinke kusinen!
Hei:D At jeg driver å øver til eksamen her selv nå…finner ikke svaret på denne oppgaven. Sr du har skrevet spm, men ikke noe svar… Kunne du kanskje ha hjulpet meg?? Spørsmålet er:
5. Forklar forløpet ved bindevevsreprasjon etter en vevsskade. på forhånd tusen takk:D
Hei.
Må ærlig innrømme at jeg ikke husker så veldig godt dette, men i hvert fall vil det i første trinn være en oppryddingsprosess der døde celler og blodceller blir rensket bort. Deretter danner det seg et granulasjonsvev. Til slutt får du arrvev. Dette arrvevet vil ofte ikke ha samme egenskaper som vanlig vev, f.eks at det blir dårlige oppsugingsevne. Dette er veldig vanlig hos diabetikere, da de må stikke seg selv hyppig.
Håper jeg var til litt hjelp. Er på reise, og har ikke bøkene med meg.
Flott lesning

Greit å kunne se gj. en blogg når en er lei av å lese bøker
Så tusen takk for det